Begynnelsen.. og veien mot ivf. baby.

Begynnelsen og veien mot ivf baby:)

Da jeg var yngre og skulle velge en retning og en livsstil var det ikke viktig for meg å ta en veldig langvarig og høy utdannelse. Jeg hadde ikke store drømmer om en spesiell karriere eller om å tjene spesielt mye penger. Gjennom oppdragelsen og oppveksten min i en familie med mange søsken, lærte jeg verdier som å vise omsorg for , ta vare på og hjelpe. Det var dette som ble viktig for meg når jeg tok mine valg. Etter mye frem og tilbake utdannet jeg meg som barne og ungdoms arbeider. Drømmen min var og etterhvert etablere meg med mann, barn og familieliv.

Jeg var og er ennå en ekte romantiker, og gjennom læretiden lengtet jeg etter den store kjærligheten. Jeg traff etterhvert en forelskelse som fort viste seg å bli et vanskelig og håpløst forhold. Det tok meg noen år å komme ut av det, men bare noen få måneder etter traff jeg mannen i mitt liv.♥

Etter at jeg bestod fagprøven fikk jeg jobb på en skole. Vi hadde da vært sammen i ca et og et halvt år, og drømmen om barn ble fort et tema. Vi fant etterhvert ut at dette var noe vi begge ønsket oss og var klare for. Det var en stor og spennede avgjørelse. Tenk at om kanskje bare noen måneder skulle vi ha en liten baby på vei, magen skulle vokse og et nytt kappittel skulle påbegynnes. Vi var lykkelig uvitende om at dette ville bli en slitsom og følelsessmessig berg og dal bane tur.

I de første månedene tenkte vi ikke så mye over det. Vi levde som vanlig, og når mensen kom va det ikke noen big deal. Vi hadde jo god tid å tenkte at det skjer når det skjer. Da vi ble enige om å prøve å stifte familie va det bare et par måneder til samboeren min skulle reise på et utenlands opphold i 3 lange måneder. Vi fortsatte prøvingen når han kom tilbake men tiden gikk å ingenting skjedde... Nå begynte vi jo å lure litt men tok det fremdeles ganske så med ro. Vi visste at det var vanlig at det kunne ta iallefall et års tid.

Da det begynte å nerme seg ett år var jeg hos legen, egentlig for en helt annen grunn men nevnte det da at vi prøvde å få barn.. Han sa litt om dette med at det noen ganger kan ta litt tid, og pga. de tre månedene min mann hadde vært bortreist kunne vi ikke anse det som at vi hadde prøvd ett helt år. Jeg hadde hatt en gynekologisk rutine sjekk hos legen rett etter at jeg traff samboeren min. Her ble det meste sjekket og alt var i orden, så denne gangen tok legen ingen tester. Jeg fikk beskjed om å ikke tenke så mye på det så kom det nok snart til å ordne seg. Ord som ivf og prøverør var ennå ikke i våre tanker, og vi visste vel knapt hva det var. Vi gjorde som legen sa, reiste på ferier, slappet av og tok en måned av gangen.

Etter hvert ble det veldig vanskelig å ikke tenke så mye på det....

Forts.følger;)