Utredningen fortsetter.....

Fortsettelse fra forrige innlegg:

Etter at vi fikk ny time hos gynekologen/ legen ble det tatt en prøve av min kjæres spermier. Her var alt i orden så da begynte pergotime helvete! I begynnelsen var jeg positiv til hormon kuren og taklet den første ganske bra. At jeg var vanskelig å leve under samme tak med kan nok samboeren min skrive under på, men den første var uansett ikke så verst ettersom jeg fokuserte veldig på at dette kunne være det som skulle hjelpe oss.
Den andre kuren var nokså lik, men nå var håpet svekket litt igjen.. Vi ble så veldig skuffet over at første ikke hjalp.
Da jeg ble satt på en tredje kur hadde jeg veldig lyst til å protestere! Det virket jo ikke! Frustrasjonen gikk også ut på at det skulle være en syklus pause mellom hver kur så månedene gikk jo.. Jeg tok motvillig den siste kuren. Passet på når eggløsning var og planla alt så godt som mulig med min kjære. Allikevel.. ingen baby i magen:(
Jaja da hadde vi i alle fall prøvd det også.

Da vi kom til neste time var jeg sikker på at hun da skulle sende oss videre til prøverørs behandling. Men den gang ei.. Hun sa at vi måtte prøve en siste utvei som var røntgen av livmoren og egg lederne. Her blir den satt en kontrast veske inn i egg lederne for å sjekke om det er tett noen steder. Legen sa at mange ble gravide etter denne behandlingen fordi ev. tettheter ble åpnet av presset fra kostrast vesken. Håpet var tilbake igjen, dette kom helt sikkert til å fungere!
Nå måtte det selvfølgelig ventes igjen for å få time og for å få rett timing ift. syklusen. Jeg leste mye om dette på nettet når jeg ventet og ble mildt sagt skremt!! Jeg leste skrekk historier om at dette kunne være forferdelig smerte fullt og ubehagelig.

Da dagen kom og jeg skulle gjennom dette var jeg i en elendig forfatning. Jeg var kvalm og følte jeg skulle svime av hele tiden da jeg satt på vente rommet. Jeg trodde en stund at jeg var blitt syk, men fant ut i det jeg hilste på en veldig hyggelig sykesøster, at jeg bare var så sinnsykt nervøs. Det er første gangen jeg har vært så nervøs at jeg har blitt dårlig. Sykesøsteren viste meg bak en gardin hvor jeg kunne kle av meg og gav meg en grei oversikt over hva som skulle skje. Legen var også veldig flink og hele tiden å forklare hva han gjorde og spurte jevnlig om hvordan jeg hadde det. Dette ble for meg en forbausende ok opplevelse:)
Så til alle dere som gruer dere til en sånn behandling; det er ikke likt for alle! Det var litt ubehagelig da de satt inn den kontrast vesken.. ble liksom litt press. Men det var absolutt ikke noe jeg hadde behøvd å engste meg sånn for. Etterpå forklarte legen at han trodde kanskje det kunne være litt tett i ene eggstokken. Ikke helt, og ikke helt sikkert men kanskje. Vi ble med andre ord ikke noe særlig klokere.

Men nå var det altså gjort og legen hadde jo sagt at dette var tingen for de fleste uforklarlig barnløse så vi fortsatte prøvingen med store forhåpninger!

Dessverre måtte vi troppe opp hos gynekologen atter en gang med dårlige nyheter.